vendredi 26 octobre 2007

uregelmessig flertall av substantiv

Le pluriel des substantifs est assez simple en norvégien. Pour la grande majorité des substantifs, on ajoute -er- à la forme indéfinie, et -ene- à la forme définie.
Les monosyllabiques neutres (et rom, et hus) et les substantifs formés à partir de monosyllabiques neutres (et sp
ørsmål, et opphold) ne prennent pas -er- au pluriel indéfini.

voilà pour la règle principale. Mais il reste quelques détails à connaître...

* les substantifs qui se terminent par - r - au singulier ne prennent que - e - à la forme pluriel indéfinie, et - ne - au pluriel défini.

en l
ærer - læreren - lærere - lærerne
en forfatter - forfatteren - forfattere - forfatterne
en baker - bakeren - bakere - bakerne

Sur ce modèle : en maler, en kunstner...

* Les substantifs qui se terminent avec une double consonne + voyelle + consonne sonore (pas de panique, l'exemple arrive...) : on opère une contraction au pluriel.

en sykkel - sykkelen - sykler - syklene
en himmel - himmelen - himler - himlene
en artikkel - artikkelen - artikler - artiklene
en vaffel - vaffelen - vafler - vaflene
et nummer - nummeret - numre/ nummer - nummerne/ numrene

* les substantifs qui subissent un changement vocalique. J'ai tenté de mettre les substantifs les plus courants qui subissent ce phénomène (tous les subst. en - o- / -a -/ -e - ne changent pas!!!). Ils ne sont pas nombreux mais il faut les apprendre!

en - o -
en bror - broren - br
ødre - brødrene
ei mor - mora - m
ødre - mødrene
ei bok - boka - bøker - bøkene
en fot - foten - føtter - føttene

Sur ce modèle : en gulrot, en rot...

en - a -
ei natt - natta - netter - nettene
ei strand - stranda - strender - strendene
en mann - mannen - menn - mennene

en - e-
et tre - treet - tr
ær - trærne
et kle - kleet - kl
ær - klærne
et kne - kneet - kn
ær - knærne


* Les formes particulières

et bein - beinet - bein - beina
et barn - barnet - barn - barna

Et bien sûr, les éternels "en feil - to feil", "et sted - to steder", "en vinter - vintre ", en forelder - foreldre" ...

mercredi 24 octobre 2007

Jeg tenker, derfor er jeg til!

Mon immense considération à celui qui me trouvera la traduction française de cette phrase si célèbre... Un petit indice, un Français, invité par la Reine Christine et mort en 1650 à Stockholm, en a la paternité.
Bref, tout ça pour dire que ce petit exemple devrait illustrer une des multiples façons de dire je pense en norvégien.

Å uttale seg på norsk : hvordan sier man “je pense” på norsk? Det kommer an på!

Verb :

Jeg syns : jeg er ganske sikker og har kunnskaper om det jeg snakker om.

Jeg syns at filmen er bra (har sett den)


Jeg tror : kanskje, kanskje ikke (i Norge, pleier man å bruke “tror” istedenfor “syns” eller “mener” som innebar en sterkere betydning).

Jeg tror at filmen er bra (har hørt om filmen men har ikke sett den).


Jeg mener : considérer, estimer, penser, vouloir dire…

„forurensning i atmosfæren har stor innflytelse på klimaendringer, mener forskerne“

"Hva mener du?" : qu'est ce que tu veux dire?


Jeg tenker : betyr at du faktisk tenker !

Jeg har tenkt mye deg i det siste. J'ai beaucoup pensé à toi dernièrement.

Jeg har tenkt om det : j'y ai réfléchi!

Uttrykk:

å ta feil (av) : se tromper (de)

å være enig med noen i noe. être d'accord avec quelqu'un sur qqchose

å være sikker noe

Etter min mening : à mon avis

lundi 22 octobre 2007

avis cours du 22-10-2007

AVIS

Avisansatte :

Ansvarlig redaktør/ sjefredaktør : har det øverste og endelige ansvar for inneholdet.

Kronikkør : skriver kronikken som ofte står på de første sidene.

Journalist : samler opplysninger og formidler dem til folk. Journalisten kan holde en kritisk debatt om samfunnet.

Fotograf/ pressefotograf : tar bilder som blir trykt med teksten for å gjøre saken mer levende.

Avistegner : kan drive med satire, portretter og karikaturer, hverdagskommentarer, reportasjetegninger og tegneserier.

En korrespondent : arbeider for en avis i en annen by eller et annet land.

En korrekturleser : retter eventuelle stavefeil og grammatiske feil.

En avis inneholder :

Hovedoppslag (på førstesiden) : retter oppmerksomheten mot den viktigste saken.

Artikkel: formidler nyheter, forteller oss om en hendelse.

Bilde og bildetekst : brukes for å beskrive hva artikkelen eller reportasjen handler om.

Reportasje : forteller og analyserer en hendelse. Man bruker gjerne bilder og intervjuer i en reportasje.

Kronikk: seriøs artikkel om et aktuelt emne. Kronikkøren gir ofte sin personlige mening.

Leserbrev : svaralternativ hvor man uttrykker sine egne meninger eller stiller spørsmål til redaksjonen.

Norsk avishistorie (kilde : wikipedia)

De første avisene kom ut på slutten av 1700-tallet. Norges eldste avis kom ut i 1763. Fra starten fikk aviser et kongelig monopol fra den dansk-norske kongen i København. Kritikk mot myndighetene forekom ikke. Grunnloven av 1814 satte et endelig punktum for pressesensuren i Norge : § 100 sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted»[1]. Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge og i 1918 250. Under 2. verdenskrig fikk Pressedirektoratet[2] fullmakter til å stanse aviser. På denne måten kunne man lettere styre avisene. 2. verdenskrig gav oppstarten av den illegale pressen. Circa 300 aviser ble utgitt i ulike deler av landet. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra BBCs radiosendinger. De ble et viktig korrektiv til de offisielle nyhetene.

Norske aviser med størst daglig opplagstall i 2005:

  • 1. VG (Verdens Gang), 343.703
  • 2. Aftenposten (morgenutgaven), 252.716
  • 3. Dagbladet, 162.069
  • 4. Aftenposten (aftenutgaven), 141.612
  • 5. Bergens Tidende, 88.054


[1] Ytringsfriheten er begrenset i Norge, blant annet ved at blasfemi og rasistiske uttalelser er forbudt.

[2] Pressedirektoratet var en avdeling av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet mellom 1940 og 1945.

les multiples secrets du verbe å få

- Avoir/ recevoir : få + objekt

- Han har fått en pakke fra Norge.

- Fikk du meldingen min?

- Kan vi litt ro her ?

- Pouvoir/ être autorisé à : få + infinitiv (underforstått : få -lov til å-)

- Får vi nå ?

- Kan jeg få snakke med Sissel ?

- Kan jeg få smake kaken?

- Faire que qqu’un fasse qqchose/ Faire faire qqchose : å få noen til å gjøre noe

- Flyvertinna fikk passasjerene til å gå ombord.

- Han fikk henne til å fikse bilen.

- Arriver à / Réussir : Få + perfektum

- Han fikk solgt boligen sin.

- Sissel får ikke åpnet vinduet.


- Faste uttrykk med “få”:

- å få tak i

- å få lov til å

- å få vite

- å få opp

samedi 20 octobre 2007

distinction hel/ all

« hel » et « all ».

On retrouve cette distinction dans l’ensemble des langues germaniques : « whole »/ « all », « ganz »/ « alles », etc. Ce point est particulièrement difficile pour les francophones : le problème vient en réalité d’une certaine homonymie en français entre deux concepts différents…

Ces deux adjectifs se traduisent respectivement « tout » et « tout - tous ».

  • 1) Signification de « hel » :

« Hel » signifie « tout » dans le sens de « entier ». (point de vue intérieur)

Hele familien min bor i Tyskland = Toute ma famille habite en Allemagne.

ou

Ma famille entière habite en Allemagne.

Jeg har bodd hele mitt liv i Frankrike = J’ai habité toute ma vie en France.

ou

J’ai habité ma vie entière en France.

Du har spist hele kaken = Tu as mangé tout le gâteau.

ou

Tu as entièrement mangé le gâteau.

Quelques expressions figées à connaître : hele verden = le monde entier, hele mitt (ditt, sitt) liv = toute ma (ta, sa) vie.

  • 2) Signification de « all » :

« all » est utilisé quand le point de vue est extérieur :

Alle innbyggere har tilgang til bibliotektjenester = Tous les habitants ont accès aux services de la bibliothèque. (Chaque habitant a accès)

All fisken fra Norge til Russland skal kontrolleres = Tout le poisson venant de Norvège vers la Russie sera contrôlé. (chaque poisson sera contrôlé)

Dans ce cas, remplacer « tout » par « entier » est absolument impossible.

Trucs et astuces :

Si vous pouvez remplacer le « tout » français par « entier », dans ce cas, utilisez « hel ».

Si vous pouvez utiliser « chaque » ou mettre au pluriel, pas de doute, utilisez « all ».

emploi du preteritum

Preteritum (prétérit)

Le preteritum est employé quand on parle d'un temps révolu. On emploie systématiquement le preteritum avec les formules suivantes:

- for … siden = il y a

- i + date = en + date

- i går = hier

- i forgårs = avant hier

- i fjor = l’année dernière

- da jeg var ... = quand j’étais…

N.B ! Le preteritum sert aussi à indiquer les hypothétiques (hvis jeg var… / si j’étais…) et dans certains cas, le présent: "det var synd!" (c'est dommage) - "det var en deilig kake" (mens du spiser)


Les verbes forts sont à apprendre par coeur:

http://norr.ismennt.is/NORSK_AL/GYM-SALEN/GRAMMATIKK/verb/verbc.htm


Les verbes forts « réguliers » ou faibles : svake verb.

  • Groupe 1 : les verbes dont la racine se termine par 2 consonnes prennent –et- au preteritum :

Laver: å vaske - vasker - vasket - har vasket.

Parler: å snakke – snakker – snakket – har snakket.

Mais attention! Travailler: å arbeide – arbeider – arbeidet – har arbeidet.

· Groupe 2 : les verbes dont la racine se termine par 1 consonne ou une combinaison spécifique de 2 consonnes (ll /mm /nn / ng / nk) prennent –te- au preteritum :

Acheter : å kjøpe – kjøper – kjøpte - har kjøpt.

Jouer : å spille – spiller spilte – har spilt.

Penser : å tenke – tenker – tenkte – har tenkt.

· Groupe 3 : les verbes dont la racine se termine par – v – ou une diphtongue prennent –de- au preteritum :

Vivre : å leve – lever – levde – har levd.

Louer (location) : å leie – leier – leide – har leid.

Mais attention ! Construire : å bygge – bygger – bygde – har bygd.

· Groupe 4 : les verbes dont la racine se termine par une voyelle longue prennent –dde- au preteritum :

Habiter : å bo- bor – bodde – har bodd.

(s’) habiller : å kle (seg)– kler – kledde – har kledd.

Atteindre : å nå – når – nådde – har nådd.

emploi du perfektum

· Le perfektum

a) Sens et utilisation :

Le perfektum est une forme composée du verbe qui peut indiquer :

- une action commencée dans le passé qui continue encore.

- un constat/ une action qui s’est déroulée dans le passé mais qui entraîne des conséquences dans le présent.

- Un temps vague du passé.

Ex : Jeg har spilt fotball i 3 år = Je joue au football depuis 3 ans/ j'ai fait du football pendant trois ans. (Selon le contexte, le sens peut changer : temps flou du passé, ou présent)

Han har bodd i Norge siden 2001 = Il habite en Norvège depuis 2001.

Dag Solstad har skrevet “16.07.41” = Dag Solstad a écrit “ 16.07.41” (titre d’un roman) Dag Solstad a écrit un roman il y a quelques temps

Det har sn
ødd. (det er alstå snø nå) = Il a neigé. Sous-entendu : il y a donc de la neige maintenant.

b) Construction des verbes au perfektum.

Morphologiquement, le perfektum est composé à l’aide d’un auxiliaire avoir ou être (ha / være) conjugué au présent et de la forme au participe passé du verbe.

L’auxiliaire « ha » est le plus employé. Dans ce cas, on met l’accent sur l’action.

L’auxiliaire « være » est moins répandu. Dans ce cas, on met l’accent sur l’état.

Conclusion : il est important de considérer que le perfektum est un temps du présent et du passé.