vendredi 26 octobre 2007
uregelmessig flertall av substantiv
Les monosyllabiques neutres (et rom, et hus) et les substantifs formés à partir de monosyllabiques neutres (et spørsmål, et opphold) ne prennent pas -er- au pluriel indéfini.
voilà pour la règle principale. Mais il reste quelques détails à connaître...
* les substantifs qui se terminent par - r - au singulier ne prennent que - e - à la forme pluriel indéfinie, et - ne - au pluriel défini.
en lærer - læreren - lærere - lærerne
en forfatter - forfatteren - forfattere - forfatterne
en baker - bakeren - bakere - bakerne
Sur ce modèle : en maler, en kunstner...
* Les substantifs qui se terminent avec une double consonne + voyelle + consonne sonore (pas de panique, l'exemple arrive...) : on opère une contraction au pluriel.
en sykkel - sykkelen - sykler - syklene
en himmel - himmelen - himler - himlene
en artikkel - artikkelen - artikler - artiklene
en vaffel - vaffelen - vafler - vaflene
et nummer - nummeret - numre/ nummer - nummerne/ numrene
* les substantifs qui subissent un changement vocalique. J'ai tenté de mettre les substantifs les plus courants qui subissent ce phénomène (tous les subst. en - o- / -a -/ -e - ne changent pas!!!). Ils ne sont pas nombreux mais il faut les apprendre!
en - o - en bror - broren - brødre - brødrene
ei mor - mora - mødre - mødrene
ei bok - boka - bøker - bøkene
en fot - foten - føtter - føttene
Sur ce modèle : en gulrot, en rot...
en - a - ei natt - natta - netter - nettene
ei strand - stranda - strender - strendene
en mann - mannen - menn - mennene
en - e- et tre - treet - trær - trærne
et kle - kleet - klær - klærne
et kne - kneet - knær - knærne
* Les formes particulières
et bein - beinet - bein - beina
et barn - barnet - barn - barna
Et bien sûr, les éternels "en feil - to feil", "et sted - to steder", "en vinter - vintre ", en forelder - foreldre" ...
mercredi 24 octobre 2007
Jeg tenker, derfor er jeg til!
Bref, tout ça pour dire que ce petit exemple devrait illustrer une des multiples façons de dire je pense en norvégien.
Å uttale seg på norsk : hvordan sier man “je pense” på norsk? Det kommer an på!
Verb :
Jeg syns : jeg er ganske sikker og har kunnskaper om det jeg snakker om.
Jeg syns at filmen er bra (har sett den)
Jeg tror : kanskje, kanskje ikke (i Norge, pleier man å bruke “tror” istedenfor “syns” eller “mener” som innebar en sterkere betydning).
Jeg tror at filmen er bra (har hørt om filmen men har ikke sett den).
Jeg mener : considérer, estimer, penser, vouloir dire…
„forurensning i atmosfæren har stor innflytelse på klimaendringer, mener forskerne“
"Hva mener du?" : qu'est ce que tu veux dire?
Jeg tenker : betyr at du faktisk tenker !
Jeg har tenkt mye på deg i det siste. J'ai beaucoup pensé à toi dernièrement.
Jeg har tenkt om det : j'y ai réfléchi!
Uttrykk:
å ta feil (av) : se tromper (de)
å være enig med noen i noe. être d'accord avec quelqu'un sur qqchose
å være sikker på noe
Etter min mening : à mon avis
lundi 22 octobre 2007
avis cours du 22-10-2007
AVIS
Avisansatte :
Ansvarlig redaktør/ sjefredaktør : har det øverste og endelige ansvar for inneholdet.
Kronikkør : skriver kronikken som ofte står på de første sidene.
Journalist : samler opplysninger og formidler dem til folk. Journalisten kan holde en kritisk debatt om samfunnet.
Fotograf/ pressefotograf : tar bilder som blir trykt med teksten for å gjøre saken mer levende.
Avistegner : kan drive med satire, portretter og karikaturer, hverdagskommentarer, reportasjetegninger og tegneserier.
En korrespondent : arbeider for en avis i en annen by eller et annet land.
En korrekturleser : retter eventuelle stavefeil og grammatiske feil.
En avis inneholder :
Hovedoppslag (på førstesiden) : retter oppmerksomheten mot den viktigste saken.
Artikkel: formidler nyheter, forteller oss om en hendelse.
Bilde og bildetekst : brukes for å beskrive hva artikkelen eller reportasjen handler om.
Reportasje : forteller og analyserer en hendelse. Man bruker gjerne bilder og intervjuer i en reportasje.
Kronikk: seriøs artikkel om et aktuelt emne. Kronikkøren gir ofte sin personlige mening.
Leserbrev : svaralternativ hvor man uttrykker sine egne meninger eller stiller spørsmål til redaksjonen.
Norsk avishistorie (kilde : wikipedia)
De første avisene kom ut på slutten av 1700-tallet. Norges eldste avis kom ut i 1763. Fra starten fikk aviser et kongelig monopol fra den dansk-norske kongen i København. Kritikk mot myndighetene forekom ikke. Grunnloven av 1814 satte et endelig punktum for pressesensuren i Norge : § 100 sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted»[1]. Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge og i 1918 250. Under 2. verdenskrig fikk Pressedirektoratet[2] fullmakter til å stanse aviser. På denne måten kunne man lettere styre avisene. 2. verdenskrig gav oppstarten av den illegale pressen. Circa 300 aviser ble utgitt i ulike deler av landet. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra BBCs radiosendinger. De ble et viktig korrektiv til de offisielle nyhetene.
Norske aviser med størst daglig opplagstall i 2005:
- 1. VG (Verdens Gang), 343.703
- 2. Aftenposten (morgenutgaven), 252.716
- 3. Dagbladet, 162.069
- 4. Aftenposten (aftenutgaven), 141.612
- 5. Bergens Tidende, 88.054
les multiples secrets du verbe å få
- Få
- Avoir/ recevoir : få + objekt
- Han har fått en pakke fra Norge.
- Fikk du meldingen min?
- Kan vi få litt ro her ?
- Pouvoir/ être autorisé à : få + infinitiv (underforstått : få -lov til å-)
- Får vi gå nå ?
- Kan jeg få snakke med Sissel ?
- Kan jeg få smake kaken?
- Faire que qqu’un fasse qqchose/ Faire faire qqchose : å få noen til å gjøre noe
- Flyvertinna fikk passasjerene til å gå ombord.
- Han fikk henne til å fikse bilen.
- Arriver à / Réussir : Få + perfektum
- Han fikk solgt boligen sin.
- Sissel får ikke åpnet vinduet.
- Faste uttrykk med “få”:
- å få tak i
- å få lov til å
- å få vite
- å få opp
samedi 20 octobre 2007
distinction hel/ all
« hel » et « all ».
On retrouve cette distinction dans l’ensemble des langues germaniques : « whole »/ « all », « ganz »/ « alles », etc. Ce point est particulièrement difficile pour les francophones : le problème vient en réalité d’une certaine homonymie en français entre deux concepts différents…
Ces deux adjectifs se traduisent respectivement « tout » et « tout - tous ».
- 1) Signification de « hel » :
« Hel » signifie « tout » dans le sens de « entier ». (point de vue intérieur)
Hele familien min bor i Tyskland = Toute ma famille habite en Allemagne.
ou
Ma famille entière habite en Allemagne.
Jeg har bodd hele mitt liv i Frankrike = J’ai habité toute ma vie en France.
ou
J’ai habité ma vie entière en France.
Du har spist hele kaken = Tu as mangé tout le gâteau.
ou
Tu as entièrement mangé le gâteau.
Quelques expressions figées à connaître : hele verden = le monde entier, hele mitt (ditt, sitt) liv = toute ma (ta, sa) vie.
- 2) Signification de « all » :
« all » est utilisé quand le point de vue est extérieur :
Alle innbyggere har tilgang til bibliotektjenester = Tous les habitants ont accès aux services de la bibliothèque. (Chaque habitant a accès)
All fisken fra Norge til Russland skal kontrolleres = Tout le poisson venant de Norvège vers la Russie sera contrôlé. (chaque poisson sera contrôlé)
Dans ce cas, remplacer « tout » par « entier » est absolument impossible.
Trucs et astuces :
Si vous pouvez remplacer le « tout » français par « entier », dans ce cas, utilisez « hel ».
emploi du preteritum
Preteritum (prétérit)
Le preteritum est employé quand on parle d'un temps révolu. On emploie systématiquement le preteritum avec les formules suivantes:
- for … siden = il y a
- i + date = en + date
- i går = hier
- i forgårs = avant hier
- i fjor = l’année dernière
- da jeg var ... = quand j’étais…
N.B ! Le preteritum sert aussi à indiquer les hypothétiques (hvis jeg var… / si j’étais…) et dans certains cas, le présent: "det var synd!" (c'est dommage) - "det var en deilig kake" (mens du spiser)
Les verbes forts sont à apprendre par coeur:
http://norr.ismennt.is/NORSK_AL/GYM-SALEN/GRAMMATIKK/verb/verbc.htm
Les verbes forts « réguliers » ou faibles : svake verb.
- Groupe 1 : les verbes dont la racine se termine par 2 consonnes prennent –et- au preteritum :
Laver: å vaske - vasker - vasket - har vasket.
Parler: å snakke – snakker – snakket – har snakket.
Mais attention! Travailler: å arbeide – arbeider – arbeidet – har arbeidet.
· Groupe 2 : les verbes dont la racine se termine par 1 consonne ou une combinaison spécifique de 2 consonnes (ll /mm /nn / ng / nk) prennent –te- au preteritum :
Acheter : å kjøpe – kjøper – kjøpte - har kjøpt.
Jouer : å spille – spiller – spilte – har spilt.
Penser : å tenke – tenker – tenkte – har tenkt.
· Groupe 3 : les verbes dont la racine se termine par – v – ou une diphtongue prennent –de- au preteritum :
Vivre : å leve – lever – levde – har levd.
Louer (location) : å leie – leier – leide – har leid.
Mais attention ! Construire : å bygge – bygger – bygde – har bygd.
· Groupe 4 : les verbes dont la racine se termine par une voyelle longue prennent –dde- au preteritum :
Habiter : å bo- bor – bodde – har bodd.
(s’) habiller : å kle (seg)– kler – kledde – har kledd.
Atteindre : å nå – når – nådde – har nådd.
emploi du perfektum
· Le perfektum
a) Sens et utilisation :
Le perfektum est une forme composée du verbe qui peut indiquer :
- une action commencée dans le passé qui continue encore.
- un constat/ une action qui s’est déroulée dans le passé mais qui entraîne des conséquences dans le présent.
- Un temps vague du passé.
Ex : Jeg har spilt fotball i 3 år = Je joue au football depuis 3 ans/ j'ai fait du football pendant trois ans. (Selon le contexte, le sens peut changer : temps flou du passé, ou présent)
Han har bodd i Norge siden 2001 = Il habite en Norvège depuis 2001.
Det har snødd. (det er alstå snø nå) = Il a neigé. Sous-entendu : il y a donc de la neige maintenant.
b) Construction des verbes au perfektum.
Morphologiquement, le perfektum est composé à l’aide d’un auxiliaire avoir ou être (ha / være) conjugué au présent et de la forme au participe passé du verbe.
L’auxiliaire « ha » est le plus employé. Dans ce cas, on met l’accent sur l’action.
L’auxiliaire « være » est moins répandu. Dans ce cas, on met l’accent sur l’état.
Conclusion : il est important de considérer que le perfektum est un temps du présent et du passé.