Preteritum (prétérit)
Le preteritum est employé quand on parle d'un temps révolu. On emploie systématiquement le preteritum avec les formules suivantes:
- for … siden = il y a
- i + date = en + date
- i går = hier
- i forgårs = avant hier
- i fjor = l’année dernière
- da jeg var ... = quand j’étais…
N.B ! Le preteritum sert aussi à indiquer les hypothétiques (hvis jeg var… / si j’étais…) et dans certains cas, le présent: "det var synd!" (c'est dommage) - "det var en deilig kake" (mens du spiser)
Les verbes forts sont à apprendre par coeur:
http://norr.ismennt.is/NORSK_AL/GYM-SALEN/GRAMMATIKK/verb/verbc.htm
Les verbes forts « réguliers » ou faibles : svake verb.
- Groupe 1 : les verbes dont la racine se termine par 2 consonnes prennent –et- au preteritum :
Laver: å vaske - vasker - vasket - har vasket.
Parler: å snakke – snakker – snakket – har snakket.
Mais attention! Travailler: å arbeide – arbeider – arbeidet – har arbeidet.
· Groupe 2 : les verbes dont la racine se termine par 1 consonne ou une combinaison spécifique de 2 consonnes (ll /mm /nn / ng / nk) prennent –te- au preteritum :
Acheter : å kjøpe – kjøper – kjøpte - har kjøpt.
Jouer : å spille – spiller – spilte – har spilt.
Penser : å tenke – tenker – tenkte – har tenkt.
· Groupe 3 : les verbes dont la racine se termine par – v – ou une diphtongue prennent –de- au preteritum :
Vivre : å leve – lever – levde – har levd.
Louer (location) : å leie – leier – leide – har leid.
Mais attention ! Construire : å bygge – bygger – bygde – har bygd.
· Groupe 4 : les verbes dont la racine se termine par une voyelle longue prennent –dde- au preteritum :
Habiter : å bo- bor – bodde – har bodd.
(s’) habiller : å kle (seg)– kler – kledde – har kledd.
Atteindre : å nå – når – nådde – har nådd.
Aucun commentaire:
Enregistrer un commentaire