lundi 17 décembre 2007

comparatif/ superlatif + prétérit et thème. (cours du 17/ 12/ 2007)

Comparatif - Superlatif

  • Lange adjektiver : mer / mindre + adj (+ enn)

Denne stolen er mer konfortabel enn den.

  • Korte adjektiver tar –ere (+ enn) (adj i – ig- kan også ta –ere istedenfor mer)

Ditt brev er kortere enn mitt.

Denne oppgaven er vanskeligere enn den.

god




færre




minst


flere


ung



gammel




mer




nærmest

stor



liten




tyngre


Elsa est plus grande que sa sœur Ingrid. Ingrid est plus gentille et plus patiente qu’elle. Elsa est aussi nerveuse que son cousin Ole. Elsa et Ingrid ont plusieurs frères qui sont plus âgés qu’elles. Ingrid est la plus jeune des frères et sœurs. Ils sont aussi sympathiques qu’Ingrid. Ils sont jaloux parce que la chambre d’Ingrid est plus grande que la leur.

Mettre les verbes au temps indiqué:

Den 36-årige Oslo-mannen (å være : pluskvamperfektum)………………. på golftur med noen kamerater i august i år. Etter turen (å ende : preteritum)……………. han på bar med noen kamerater, men han (å bestemme seg for å : preteritum) ......................... .....likevel ......... kjøre hjem etter besøket. Han (å parkere : pluskamperfektum)............................. i et P-hus på Aker Brygge, men da han (å komme ut : preteritum) ................fra baren, (å være : preteritum) ............ han såpass forvirret at han ikke (å huske : preteritum) hvor han (å parkere : pluskvamperfektum) ................................., og han (å ta kontakt : preteritum) ......................... derfor ................. med parkeringsselskapet for å få hjelp.
Men det (å ta : preteritum) ...................... halvannen time før hjelpen (å komme : preteritum) ................, og parkeringsvakten (å være mest interessert i : preteritum)........................... å løse inn parkeringsbilletten. 36-åringen, som tidligere er straffedømt for vold, (å bli nektet : preteritum) ............................... hjelp til å finne bilen før han (å betale : pluskvamperfektum) ...................................... for parkeringen. Da (å se rødt : preteritum) .............. han ............. Ifølge dommen fra Oslo tingrett (å true : preteritum) .............................. 36-åringen parkeringsvakten.
- Dere skal ikke kødde med meg, (å si : preteritum).................... han til vakta, før han plutselig (å slå : preteritum) ………………… til mannen med knyttet neve. Parkeringsvakten (å løpe : preteritum) ............................ fra stedet, mens mannen (å rope etter : preteritum)................... .................. ham. I Oslo tingrett er mannen nå dømt for truslene, og for voldsbruken.
Parkeringsvakta (å bli skadet : preteritum) ……….. ikke ……….. i angrepet, men (å ta en tur ) …................................. til Legevakten for sjekk. 36-åringen (å bli dømt : preteritum)……………………..til 21 dager ubetinget fengsel, og til å betale legeutgiftene for vakta.


Thème : un arbre de Noël norvégien à Londres


Le Premier ministre norvégien Jens Stoltenberg a allumé l'Arbre de Noël de cette année au Trafalgar Square à Londres. En 2006, Stoltenberg avait allumé l'Arbre de Noël norvégien à Berlin. Depuis 1947, les habitants de Londres reçoivent chaque année un sapin de Noël de plus de 20 mètres de haut en cadeau de la Norvège. En 1947, le gouvernement norvégien avait offert pour la première fois un arbre de Noël au Royaume-Uni en guise de symbole de l'amitié entre les deux pays. La Norvège a toujours été particulièrement reconnaissante de l’aide britannique à la résistance pendant la Seconde guerre mondiale. Le roi Haakon VII avait, depuis Londres, dirigé le gouvernement norvégien en exil. De 1940 à 1945, Londres était devenue pour les Norvégiens un symbole de liberté et de résistance. Les alliés diffusaient des nouvelles en langue norvégienne de la capitale britannique, et transmettaient en même temps des informations importantes à la résistance norvégienne.

lundi 3 décembre 2007

thème/ grammaire 4 décembre

Shirin Ebadi est une avocate iranienne qui a reçu le Prix Nobel de la paix en 2003 pour son combat pour les droits de l'homme et de la démocratie. C'est la première femme musulmane et la première iranienne à recevoir ce prix. Elle fut aussi la première femme à être juge en Iran. Elle a dû abandonner son poste en 1979 à cause de la révolution islamique lorsque des religieux conservateurs ont pris le pouvoir. Elle enseigne maintenant le droit à l'Université de Téhéran depuis plusieurs années. Son combat pour le droit des femmes a souvent reçu les critiques du gouvernement iranien.


Mettre les phrases à la négative dans les propositions surlignées en gras :

Jeg tror at Jan har bodd i Frankrike i mange år.

Hun sier at Solveig ville ha sagt det til oss.

Hun sa at hun hadde sparet penger i flere måneder.

Sissel har kjøpt en sykkel som er i god stand.


Mettre les phrases au preteritum:

Partiet foreslår å endre lovene. For tre år siden,

Hans venn hjelper ham ofte med oppgavene. Før

Mens du ligger og sover, kommer han på besøk.

Han sitter og snakker med kona si. I går

Hans roman foregår i Bergen på 1800-tallet.

Hennes kusine deltar på julefesten. I fjor

Stortinget vedtar loven.

Hun skriver et brev til venninen sin som bor i Frankrike.

Tyveren stjeler mange smykker.

Annie Clavel opplever mange merkelige hendelser.

Studentene i norsk løser en vanskelig oppgave.


Trouver les bonnes prépositions

Jeg har ikke bodd …… Paris …….. 4 år!

Ole bor … landet, men har kjempelyst til å flytte …… Oslo.

Han har lest boka …… 2 dager men husker ikke lenger tittelen ….. boka.

Jeg ble veldig imponert ……. filmen.

Da jeg kom …., tok jeg trikken hjem men jeg fikk en bot …. 900 kroner fordi jeg ikke hadde en gyldig billet.

Du har studert …… Universitetet Paris Sorbonne ….. 2 år.

…….. 2. verdenskrig var det vanskelig å skaffe seg ordentlig mat og varme klær.

Hun hadde så vondt …. hodet at hun ikke fikk sove.

De er vant …… å drikke gløgg når det er kaldt ute.

Har du lyst … en kopp kaffe?

Hun rettet oppmerksomhet …. diskriminering …. arbeidslivet.

Hun har ikke bodd i Norge ....... 1992.

Hun har ikke vært i Frankrike ….. et halvt år.

Vi leste den lille piken med svovelstikkene av Hans Christian Andersen. Her er tre spörsmaal til neste uke:
1 - Hvem var Hans Christian Andersen?
2 - Hva er budskapet i historien?
3 - Hva syns du om historien? Hvorfor?

mardi 20 novembre 2007

thème à faire pour la prochaine fois

Oversett fra fransk til norsk

Eva habite depuis 4 ans en Norvège et n’est pas retournée en France depuis longtemps. Ses frères et sa mère l’appellent quand même souvent pour prendre de ses nouvelles : elle leur manque, disent-ils à chaque fois. Elle ne projette pas de rentrer définitivement mais elle pense toutefois revenir en France pour Noël. L’année dernière, ils étaient partis tous ensemble en Allemagne pour rendre visite à son père qui y travaille depuis 2001. Un de ses frères voudrait plutôt qu’ils partent cette année en voyage organisé quelque part dans le Sud, mais Eva n’en a pas du tout envie et se moque de lui.

révisions

Remplir le tableau


Et stort fotoapparat




Ei lita dør




En grønn busk





Lange uker



Et langt brev




En smal gate




En kjedelig film





Vanskelige oppgaver




Snille gutter




Små problemer



Hel ou all?

Ikke ……………. studentene kommer i dag. Studentene spiser ……. maten og drikker ……. ølet på julefesten. Det er en ………. kake på bordet. Carola er en svensk sanger som er kjent i ……….. verden. ………… går bra med henne. Hun arbeider ikke ……… dagen. Når………. studentene snakker norsk, forstår jeg ……………..

Mettez au prétérit

I kveld ser jeg en film på TVen. = I går kveld

Han drikker ofte gløgg. = I fjor

I år reiser hun til Norge = I fjor

Hun hjelper ham ofte med oppgavene = Før

Dere går til fots til universitetet. = I går

De har en katt og 2 hunder. = For tre år siden

Vi kjøper tre norske bøker = Da vi var i Norge

I morges spiser jeg vafler = Forrige uke

Oversett til norsk:

Léa voyage à travers toute la Norvège. Elle est dans le train pour Trondheim et discute avec un garçon qui est assis à côté d’elle. Il s’appelle Jon et lui explique que Trondheim est une jolie ville. Il lui donne toutes les gaufres sucrées qu’il avait dans la poche. Léa pense que le dialecte étrange de Jon est difficile à comprendre. Mais étant donné qu’elle l’aime bien, ils vont se revoir bientôt.

Verbtider på norsk

Enfin une raison valable pour ce blog. Voilà ce que l'on a fait lundi dernier. Au début vous trouverez un point de grammaire sur le discours indirect et la concordance. On a commencé à aborder des temps un peu élaborés comme le futur antérieur (merci Youna;-) et le conditionnel présent et passé. En-dessous, vous aurez des exercices!

pluskvamperfektum hadde skrevet il avait écrit

1. futurum skal/ vil skrive il écrira

2. futurum skal/ vil ha skrevet il aura écrit

1. Kondisjonalis skulle/ville skrive il écrirait

2. kondisjonalis skulle/ville ha skrevet il aurait écrit

Concordance et discours indirect

· Si les deux phrases relatent un événement qui se passe simultanément, alors on emploie le même temps.

· Si on relate un événement qui s’est déjà passé alors on emploie un temps antérieur.

Présent – prétérit : Han sier at du ikke var hjemme i går.

Prétérit – plus que parfait : Han sa at du hadde mistet hunden din.

· On relate un événement dans le futur.

Présent – futur : han sier at de skal ha behov for sommervikarer.

Prétérit – conditionnel [1]: han sa at de skulle ha behov for sommervikarer.

Han spør : „Kommer Léa i kveld?“

Han spurte : “Er Cédric enig med meg?”

Hun sa : “Cécile har spilt fotball i 3 år”.

Céline spurte : „Har du ikke fått svar?”
Youna spurte: “Hvor har dere vært? “
Hun spurte : “Hva har dere gjort?”

Yann spurte : “Skal Guillaume flytte?”
Hun spurte : “Kan Lucie komme på besøk?”
Hun spurte : “Bør dere ikke vente litt?”

Elle m’a dit qu’elle n’avait pas vu sa mère depuis 3 mois.

Eva m’a raconté que Jan avait l’habitude de se plaindre de tout.

J’ai appris que Jens allait organiser une fête et qu’il ne voulait pas m’inviter.

Il dit qu’il doit économiser de l’argent pour s’acheter une voiture.

Elle m’a demandé quand je partirai en Norvège.




[1] Conditionnel présent : auxiliaire futur (skal/ vil) au prétérit + infinitif du verbe. Le conditionnel présent norvégien se substitue au futur au discours indirect.

jeudi 8 novembre 2007

Norsk-boikott av Kina-OL?

Bergens Tidende: Vil ha norsk boikott av Kina-OL

Mange mener at Norge bør boikotte OL i Beijing i 2008. Det handler om å være mot sensur og undertrykkelse, tortur og dødsstraff. Det mener også Rebiya Kadeer. Hun fikk i 2004 Raftoprisen for sin kamp for den undertrykte kinesiske minoritetsgruppen uigurene[1]. Nå kjemper hun hardt mot norsk O L-deltakelse i Beijing-O L i 2008.

-Jeg håper den norske O L-komiteen vil si at vi ikke kan delta i O L i et land der det trampes slik på menneskerettigheter, sier hun. Hun var en av Kinas aller rikeste forretningskvinner. I dag lever hun i eksil i USA.

- Et land med så stort fokus på menneskerettigheter som Norge bør ikke godta at Kina arrangerer OL, mener hun. Jeg er veldig forbauset over at den demokratiske verden går med på noe slikt. O L skal være fred, forbrødring og glede, forene folk over hele verden.

Bergens Tidende : Hvorfor Kina-OL ikke bør boikottes

Norge bør utnytte de politiske aspektene ved OL snarere enn å fjerne seg fra realitetene gjennom en boikott, mener Andreas Selliaas fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Flere stemmer har bedt om boikott av Beijing-OL fordi Kina bryter fundamentale menneskerettigheter. Men det er ikke sikkert at en idrettsboikott av Beijing-OL vil gi ønskede resultater. Historien viser det.

For det første, er det unyttig å boikotte OL for menneskerettighetsbrudd. Ofrene vil ikke merke denne aksjonen. Det sørger kinesiske myndigheter for. For det andre, er OL en gyllen mulighet til å rette oppmerksomheten mot Kinas brudd på menneskerettigheter. Norske idrettsutøvere som deltok i Berlin-OL i 1936, ble mer kritiske til Tyskland under lekene der, enn de var før de dro dit. Det samme kan skje i Kina neste år. Nordmenn flest vet lite om situasjonen i Kina. OL er en unik mulighet for mange til å dra dit og se med sine egne øyne hvordan det totalitære regimet fungerer. Jo flere som drar, jo mindre kontroll har myndighetene over det som kommer ut av informasjon. For det tredje er det også verdt å legge merke til at Jesse Owens gull under OL i Berlin i 1936 satt Hitlers raseteorier i et dårlig lys.



[1] Uigurene er en muslimsk minoritet i Xinjang-regionen vest i Kina.

lundi 29 octobre 2007

Les possessifs

En norvégien, le possessif est moins souvent utilisé qu’en français. Si le contexte est évident, on s’en passe facilement.

  • Génitif saxon :

- Possesseur + s + ubestemt substantiv

Pers bil

Venstrepartiets medlemmer

  • pronom possessif placé devant (forme danoise)

- P. poss. accordé avec le genre du subst[1] + (adj. F. définie) + subst indef.

min (røde) bil

din (personlige) mening

mitt koselige hus

våre (interessante) bøker

  • pronom possessif post-posé (forme norvégianisée)

- (dét. de l’adjectif + adj défini) substantif déf + p. poss. accordé avec subst.

(den store) juleboka mi/ juleboken min

(det pene) huset mitt

(de gamle ) syklene våre

  • variante en nynorsk

· bokmål : sin/ sitt/ sine est inutilisable dans le GN sujet, car il doit renvoyer au sujet. Hans/ hennes, qui renvoient normalement à une tierce personne, sont alors utilisés.

Per har en hund. Hans hund / hunden hans har bitt meg flere ganger.

Per går med sin hund / hunden sin.

· Mais en nynorsk: emploi de sin/ sitt/ sine possible dans le GN sujet

- Possesseur + s + sin/ sitt/ sine + substantif forme indef.

Pers sin hund

Sissels sine venner

Høyres sine medlemmer



[1] Pour le féminin, on utilise plutôt dans ce cas le genre masculin, sauf dans les variantes dialectales.

vendredi 26 octobre 2007

uregelmessig flertall av substantiv

Le pluriel des substantifs est assez simple en norvégien. Pour la grande majorité des substantifs, on ajoute -er- à la forme indéfinie, et -ene- à la forme définie.
Les monosyllabiques neutres (et rom, et hus) et les substantifs formés à partir de monosyllabiques neutres (et sp
ørsmål, et opphold) ne prennent pas -er- au pluriel indéfini.

voilà pour la règle principale. Mais il reste quelques détails à connaître...

* les substantifs qui se terminent par - r - au singulier ne prennent que - e - à la forme pluriel indéfinie, et - ne - au pluriel défini.

en l
ærer - læreren - lærere - lærerne
en forfatter - forfatteren - forfattere - forfatterne
en baker - bakeren - bakere - bakerne

Sur ce modèle : en maler, en kunstner...

* Les substantifs qui se terminent avec une double consonne + voyelle + consonne sonore (pas de panique, l'exemple arrive...) : on opère une contraction au pluriel.

en sykkel - sykkelen - sykler - syklene
en himmel - himmelen - himler - himlene
en artikkel - artikkelen - artikler - artiklene
en vaffel - vaffelen - vafler - vaflene
et nummer - nummeret - numre/ nummer - nummerne/ numrene

* les substantifs qui subissent un changement vocalique. J'ai tenté de mettre les substantifs les plus courants qui subissent ce phénomène (tous les subst. en - o- / -a -/ -e - ne changent pas!!!). Ils ne sont pas nombreux mais il faut les apprendre!

en - o -
en bror - broren - br
ødre - brødrene
ei mor - mora - m
ødre - mødrene
ei bok - boka - bøker - bøkene
en fot - foten - føtter - føttene

Sur ce modèle : en gulrot, en rot...

en - a -
ei natt - natta - netter - nettene
ei strand - stranda - strender - strendene
en mann - mannen - menn - mennene

en - e-
et tre - treet - tr
ær - trærne
et kle - kleet - kl
ær - klærne
et kne - kneet - kn
ær - knærne


* Les formes particulières

et bein - beinet - bein - beina
et barn - barnet - barn - barna

Et bien sûr, les éternels "en feil - to feil", "et sted - to steder", "en vinter - vintre ", en forelder - foreldre" ...

mercredi 24 octobre 2007

Jeg tenker, derfor er jeg til!

Mon immense considération à celui qui me trouvera la traduction française de cette phrase si célèbre... Un petit indice, un Français, invité par la Reine Christine et mort en 1650 à Stockholm, en a la paternité.
Bref, tout ça pour dire que ce petit exemple devrait illustrer une des multiples façons de dire je pense en norvégien.

Å uttale seg på norsk : hvordan sier man “je pense” på norsk? Det kommer an på!

Verb :

Jeg syns : jeg er ganske sikker og har kunnskaper om det jeg snakker om.

Jeg syns at filmen er bra (har sett den)


Jeg tror : kanskje, kanskje ikke (i Norge, pleier man å bruke “tror” istedenfor “syns” eller “mener” som innebar en sterkere betydning).

Jeg tror at filmen er bra (har hørt om filmen men har ikke sett den).


Jeg mener : considérer, estimer, penser, vouloir dire…

„forurensning i atmosfæren har stor innflytelse på klimaendringer, mener forskerne“

"Hva mener du?" : qu'est ce que tu veux dire?


Jeg tenker : betyr at du faktisk tenker !

Jeg har tenkt mye deg i det siste. J'ai beaucoup pensé à toi dernièrement.

Jeg har tenkt om det : j'y ai réfléchi!

Uttrykk:

å ta feil (av) : se tromper (de)

å være enig med noen i noe. être d'accord avec quelqu'un sur qqchose

å være sikker noe

Etter min mening : à mon avis

lundi 22 octobre 2007

avis cours du 22-10-2007

AVIS

Avisansatte :

Ansvarlig redaktør/ sjefredaktør : har det øverste og endelige ansvar for inneholdet.

Kronikkør : skriver kronikken som ofte står på de første sidene.

Journalist : samler opplysninger og formidler dem til folk. Journalisten kan holde en kritisk debatt om samfunnet.

Fotograf/ pressefotograf : tar bilder som blir trykt med teksten for å gjøre saken mer levende.

Avistegner : kan drive med satire, portretter og karikaturer, hverdagskommentarer, reportasjetegninger og tegneserier.

En korrespondent : arbeider for en avis i en annen by eller et annet land.

En korrekturleser : retter eventuelle stavefeil og grammatiske feil.

En avis inneholder :

Hovedoppslag (på førstesiden) : retter oppmerksomheten mot den viktigste saken.

Artikkel: formidler nyheter, forteller oss om en hendelse.

Bilde og bildetekst : brukes for å beskrive hva artikkelen eller reportasjen handler om.

Reportasje : forteller og analyserer en hendelse. Man bruker gjerne bilder og intervjuer i en reportasje.

Kronikk: seriøs artikkel om et aktuelt emne. Kronikkøren gir ofte sin personlige mening.

Leserbrev : svaralternativ hvor man uttrykker sine egne meninger eller stiller spørsmål til redaksjonen.

Norsk avishistorie (kilde : wikipedia)

De første avisene kom ut på slutten av 1700-tallet. Norges eldste avis kom ut i 1763. Fra starten fikk aviser et kongelig monopol fra den dansk-norske kongen i København. Kritikk mot myndighetene forekom ikke. Grunnloven av 1814 satte et endelig punktum for pressesensuren i Norge : § 100 sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted»[1]. Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge og i 1918 250. Under 2. verdenskrig fikk Pressedirektoratet[2] fullmakter til å stanse aviser. På denne måten kunne man lettere styre avisene. 2. verdenskrig gav oppstarten av den illegale pressen. Circa 300 aviser ble utgitt i ulike deler av landet. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra BBCs radiosendinger. De ble et viktig korrektiv til de offisielle nyhetene.

Norske aviser med størst daglig opplagstall i 2005:

  • 1. VG (Verdens Gang), 343.703
  • 2. Aftenposten (morgenutgaven), 252.716
  • 3. Dagbladet, 162.069
  • 4. Aftenposten (aftenutgaven), 141.612
  • 5. Bergens Tidende, 88.054


[1] Ytringsfriheten er begrenset i Norge, blant annet ved at blasfemi og rasistiske uttalelser er forbudt.

[2] Pressedirektoratet var en avdeling av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet mellom 1940 og 1945.

les multiples secrets du verbe å få

- Avoir/ recevoir : få + objekt

- Han har fått en pakke fra Norge.

- Fikk du meldingen min?

- Kan vi litt ro her ?

- Pouvoir/ être autorisé à : få + infinitiv (underforstått : få -lov til å-)

- Får vi nå ?

- Kan jeg få snakke med Sissel ?

- Kan jeg få smake kaken?

- Faire que qqu’un fasse qqchose/ Faire faire qqchose : å få noen til å gjøre noe

- Flyvertinna fikk passasjerene til å gå ombord.

- Han fikk henne til å fikse bilen.

- Arriver à / Réussir : Få + perfektum

- Han fikk solgt boligen sin.

- Sissel får ikke åpnet vinduet.


- Faste uttrykk med “få”:

- å få tak i

- å få lov til å

- å få vite

- å få opp

samedi 20 octobre 2007

distinction hel/ all

« hel » et « all ».

On retrouve cette distinction dans l’ensemble des langues germaniques : « whole »/ « all », « ganz »/ « alles », etc. Ce point est particulièrement difficile pour les francophones : le problème vient en réalité d’une certaine homonymie en français entre deux concepts différents…

Ces deux adjectifs se traduisent respectivement « tout » et « tout - tous ».

  • 1) Signification de « hel » :

« Hel » signifie « tout » dans le sens de « entier ». (point de vue intérieur)

Hele familien min bor i Tyskland = Toute ma famille habite en Allemagne.

ou

Ma famille entière habite en Allemagne.

Jeg har bodd hele mitt liv i Frankrike = J’ai habité toute ma vie en France.

ou

J’ai habité ma vie entière en France.

Du har spist hele kaken = Tu as mangé tout le gâteau.

ou

Tu as entièrement mangé le gâteau.

Quelques expressions figées à connaître : hele verden = le monde entier, hele mitt (ditt, sitt) liv = toute ma (ta, sa) vie.

  • 2) Signification de « all » :

« all » est utilisé quand le point de vue est extérieur :

Alle innbyggere har tilgang til bibliotektjenester = Tous les habitants ont accès aux services de la bibliothèque. (Chaque habitant a accès)

All fisken fra Norge til Russland skal kontrolleres = Tout le poisson venant de Norvège vers la Russie sera contrôlé. (chaque poisson sera contrôlé)

Dans ce cas, remplacer « tout » par « entier » est absolument impossible.

Trucs et astuces :

Si vous pouvez remplacer le « tout » français par « entier », dans ce cas, utilisez « hel ».

Si vous pouvez utiliser « chaque » ou mettre au pluriel, pas de doute, utilisez « all ».

emploi du preteritum

Preteritum (prétérit)

Le preteritum est employé quand on parle d'un temps révolu. On emploie systématiquement le preteritum avec les formules suivantes:

- for … siden = il y a

- i + date = en + date

- i går = hier

- i forgårs = avant hier

- i fjor = l’année dernière

- da jeg var ... = quand j’étais…

N.B ! Le preteritum sert aussi à indiquer les hypothétiques (hvis jeg var… / si j’étais…) et dans certains cas, le présent: "det var synd!" (c'est dommage) - "det var en deilig kake" (mens du spiser)


Les verbes forts sont à apprendre par coeur:

http://norr.ismennt.is/NORSK_AL/GYM-SALEN/GRAMMATIKK/verb/verbc.htm


Les verbes forts « réguliers » ou faibles : svake verb.

  • Groupe 1 : les verbes dont la racine se termine par 2 consonnes prennent –et- au preteritum :

Laver: å vaske - vasker - vasket - har vasket.

Parler: å snakke – snakker – snakket – har snakket.

Mais attention! Travailler: å arbeide – arbeider – arbeidet – har arbeidet.

· Groupe 2 : les verbes dont la racine se termine par 1 consonne ou une combinaison spécifique de 2 consonnes (ll /mm /nn / ng / nk) prennent –te- au preteritum :

Acheter : å kjøpe – kjøper – kjøpte - har kjøpt.

Jouer : å spille – spiller spilte – har spilt.

Penser : å tenke – tenker – tenkte – har tenkt.

· Groupe 3 : les verbes dont la racine se termine par – v – ou une diphtongue prennent –de- au preteritum :

Vivre : å leve – lever – levde – har levd.

Louer (location) : å leie – leier – leide – har leid.

Mais attention ! Construire : å bygge – bygger – bygde – har bygd.

· Groupe 4 : les verbes dont la racine se termine par une voyelle longue prennent –dde- au preteritum :

Habiter : å bo- bor – bodde – har bodd.

(s’) habiller : å kle (seg)– kler – kledde – har kledd.

Atteindre : å nå – når – nådde – har nådd.

emploi du perfektum

· Le perfektum

a) Sens et utilisation :

Le perfektum est une forme composée du verbe qui peut indiquer :

- une action commencée dans le passé qui continue encore.

- un constat/ une action qui s’est déroulée dans le passé mais qui entraîne des conséquences dans le présent.

- Un temps vague du passé.

Ex : Jeg har spilt fotball i 3 år = Je joue au football depuis 3 ans/ j'ai fait du football pendant trois ans. (Selon le contexte, le sens peut changer : temps flou du passé, ou présent)

Han har bodd i Norge siden 2001 = Il habite en Norvège depuis 2001.

Dag Solstad har skrevet “16.07.41” = Dag Solstad a écrit “ 16.07.41” (titre d’un roman) Dag Solstad a écrit un roman il y a quelques temps

Det har sn
ødd. (det er alstå snø nå) = Il a neigé. Sous-entendu : il y a donc de la neige maintenant.

b) Construction des verbes au perfektum.

Morphologiquement, le perfektum est composé à l’aide d’un auxiliaire avoir ou être (ha / være) conjugué au présent et de la forme au participe passé du verbe.

L’auxiliaire « ha » est le plus employé. Dans ce cas, on met l’accent sur l’action.

L’auxiliaire « være » est moins répandu. Dans ce cas, on met l’accent sur l’état.

Conclusion : il est important de considérer que le perfektum est un temps du présent et du passé.